Ved hurtiglading tilføres strøm raskere enn ved vanlig lading. Energimengden måles i kilowattimer og er en funksjon av spenning, strømstyrke og tid.

Ved hurtiglading brukes Mode 4, og det tilføres strøm raskere enn ved vanlig lading. Energimengden måles i kilowattimer (kWt) og er en funksjon av spenning (Volt), strømstyrke (Ampere) og tid (timer).

Hurtiglading av de fleste elbiler er likestrøm med CHAdeMO eller CCS/Combo. Spenningen er ca 400V istedenfor ca 230V som du finner i vanlige ladeuttak. Størst forskjell er det derfor på strømstyrke. Ved normallading er den typisk rundt 16A varierende med biltype, mens ved hurtiglading kan den være opptil 125A.

Da kan man få en ladeeffekt (målt i Watt) som er 10-15 ganger høyere enn ved normallading, eller 25 ganger raskere med Teslas superladere. Ladetiden forkortes da tilsvarende.

På grunn av dette reduseres ladeeffekten når man har kommet til et visst nivå på battericellene, vanligvis rundt 80-90% av fullt batteri. Etter dette senkes ladeeffekten slik at at litiumionene får mer tid til å utnytte arealet på katoden. Du kan sammenligne det med et tetris-spill, der litiumionene må snike seg til en plass. Hvis laderen fortsetter å dytte mange ioner over, i steden for å redusere farten, risikerer man å skade battericellene.

Dette er grunnen til at ladetid ved hurtiglading oppgis for 0-80%. Etter 80% fullading kan farten reduseres vesentlig, og i verste fall helt ned til det man er vant til ved normallading. Nå er det nødvendigvis heller ikke full effekt på 50 kW fra 0-80%. De fleste erfarer en snitteffekt på rundt 40 kW. Den er høyere for Tesla som lader på Supercharger.


Spesielt for Tesla

I Model S og X er det aktiv oppvarming av batteriene. Så lenge man ikke aktiverer "Range Mode", som fjerner batterivarmen, skal ikke superlading være noe særlig tregere om vinteren. Man kjører fort 15-30 mil før man skal superlade, og da har batterioppvarmingen gitt effekt.